Lubi Fant Elefant

Pepperkaker

2010-12-14T15:07:00.007+01:00

Blizia sa vianoce, a tak ponukam recept na norske pepperkakker. Tieto vyzeraju ako slovenske medovnicky, ale chutia trochu inak. Hlavne v nich nie je med, ale namiesto neho sa pouziva svetly sirup z cukrovej repy. Neviem, ci je na Slovensku dostupny, sirup ma vzhlad a konzistenciu svetleho tekuteho medu. V pepperkaker nesmie chybat mlete cierne korenie (po norsky pepper), od ktoreho je odvodeny aj nazov. V obchodoch sa tu pred vianocami da kupit hotove cesto, ale podla mna najlepsie chutia take pepperkaker, ktore si doma vyrobime od zakladu.

Pepperkaker

150 g masla
1 dl svetleho sirupu z cukrovej repy
2 dl krystaloveho cukru
1 dl slahackovej smotany
pol cajovej lyzicky mletych klincekov
pol cajovej lyzicky mleteho zazvoru
pol cajovej lyzicky mleteho cierneho korenia
2 cajove lyzicky mletej skorice
1 caj.lyz. prasku do peciva
asi 450 g hladkej muky

Maslo, svetly sirup a cukor zmiesame vo vacsom hrnci a zohrievame, kym sa cukor nerozpusti. Po rozpusteni cukru odstavime hrniec zo sporaka a nechame trochu vychladnut. Potom vmiesame slahackovu smotanu, vsetky korenia, prasok do peciva a nakoniec hladku muku. Dobre premiesame a nechame odstat do dalsieho dna.
Dalsi den na pomucenej doske cesto vyvalkame, vykrajujeme figurky a v predhriatej rure pecieme.

Prsi a prsi/ Regn og atter regn

2010-10-04T15:21:00.003+02:00

Uz niekolko dni tu iba prsi a prsi. Nalada je pochmurna ako pocasie vonku. Preto je fajn videt, ze niekto dokaze byt stastny aj v dazdivom pocasi:-)

Det har regnet her i noen dager nå og det påvirker humøret:( Derfor er det ekstra hyggelig å se at noen kan også være glad i regnværet:-)

Kathult vo Svedsku /Kathult i Sverige

2010-08-20T11:18:00.007+02:00

Ako som uz spominala, na dovolenke sme boli vo Svedsku. Okrem ineho sme si tam zasli pozriet usadlost Kathult, kde sa natacal serial o Emilovi z Lønebergy.

Pred domom Emilovej rodiny. Dom bol sukromny a vstup do dvora zakazany. Na pravo vidiet zrd, na ktoru Emil zavesil svoju sestru Idu namiesto zastavy. Iselin pozuje na fotke v satach ake nosila Ida v serialy.

Slavna kolnicka! Naozaj sa dala zamknut zvonku aj zvnutra:-)

Kolnicka hej bum-tra-la-li...

Kathult je popularna atrakcia pre turistov...

Dom, v ktorom byval Alfred- pomocnik a Emilov kamarat. Ved kto si nepamata Emilove slova: "Ty a ja, Alfred!"

Na Alfredovej verande.

Latrina, v ktorej Emil zamkol svojho ocka. Aj ta je velkou atrakciou:-)))

Zbohom, Kathult! Bolo tu naozaj nadherne!!!!

Cast filmu Emil z Lønnebergy (vo svedstine).

Svet Astrid Lindgren, 2.cast/ Astrid Lindgrens verden, del 2

2010-08-13T09:59:00.006+02:00

V rozpravkovom parku Astrid Lindgren sme okrem ineho videli divadlo podla knihy Zbojnikova dcera Ronja.

Z prava do lava: Jeden zo zbojnikov z Matissovej druziny, Ronja, plesaty Per (volny preklad, neviem ako sa vola na SK) ,Birk, Ronjin otec Matiss a mama Lovisa.

Tu sa jeden zo zbojnikov oblecie do ulupenych zenskych siat a zabava ostatnych zbojnikov.

Nechybal ani hrad, na hradbach sedi Birk.

Radnica z pribehu o Pipi.

Mestecko z Pipinho sveta.

Pribeh o Emilovi z Lønnebergy. Ida, Emilova sestra, stoji na stolicke a spieva.

Z pribehu o Lotte z huncuckej ulicky.

Svet Astrid Lindgren, 1.cast/ Astrid Lindgrens verden, del 1

2010-07-25T19:09:00.011+02:00

Na dovolenku sme si zasli do Svedska. Tam sme okrem ineho boli v rozpravkovom parku "Svet Astrid Lindgren", kde sa deti a dospeli ocitnu vo svete, o ktorom iba citali alebo videli v televizii.

Iselin vo svete Trpaslika Nilsa Karlssona.

Je tazke byt trpaslikom, ale treba to brat s humorom...:-)

Pippin dom a lod jej otca morskeho vlka.

Vo vacsine casti parku sa hralo divadlo z roznych pribehov od spisovatelky Astrid Lindgren. Tu sme videli pribeh Pippi Dlhej Pancuchy, ked ju nahanali policajti, ktori ju prisli vziat do detskeho domova.

Ocitnut sa v Pippinom svete bol splneny detsky sen. Ked som mala asi desat objavila som knihu o Pippi a hned sa stala mojim favoritom a ona mojou hrdinkou. A este stale nou vlastne je;-)

Po skonceni divadla bolo mozne sa s Pippi porozpravat a pozriet si jej dom z vnutra.

Obchod, v ktorom Pippi kupila 18 kilov cukrikov.

Mestecko z pribehu o Madicken alebo Madynke ako sa myslim vola na SK.

Miniatura domu, v ktorom byvala Madicken so svojou sestrou Lisou, rodicmi a sluzobnou Alvou.

Reneho pokus dostat sa dnu.

A podarilo sa nam obom natlacit do toho mini-domu.

Madicken so sestrou, ockom a kamaratom Abbem.

Pokracovanie nabuduce....

Marie Digby - Feel

2010-07-03T20:11:00.005+02:00

Tato pesnicka patri momentalne k mojim oblubenym:-)

Denne sangen hører til mine favoritter nå for tiden:-)

Remeselnicky trh v Jondale/Håndverksmessen i Jondal

2010-06-28T15:37:00.013+02:00

Minuly vikend bol v Jondale remeselnicky trh, ktory sa kona kazdy druhy rok. Vzdy sa tu zidu remeselnici vsetkych druhov a je sa naco pozerat. Vsetky vyrobky, ktore sa tu predavaju, musia byt vyrabane rucne. Tu je zopar zaujimavosti...

Rucne malovane hodiny a napisy. Ale najviac sa mi pacili vyrezavani psi.

Teple papuce a ciapky.

Vyrabanie svihadiel.

Tieto drevene vyrobky su rucne malovane tzv. technikou malovania ruzi. Taketo motivy a farby su typicky norske a casto zdobia interier norskych chat.

Gumene cizmy a jablka vyrobene z keramiky vyzerali tak ozajstne. Hlavne tie jablka lakaju na zahryznutie.

Losia salama s brusnicami.

Dalsie vyrobky zdobene technikou malovania ruzi.

Zdobit sa da cokolvek, dokonca aj metly, alebo postove schranky (nie su na fotografii).

Ktore foto je naj?/ Hvilket bilde bør henge i stuen?

2010-06-14T13:37:00.012+02:00

Vcera sme boli na dlhej prechadzke v bergenskom arborete. Celou cestou sme fotili, co sa dalo a z vyslednych fotiek chceme vybrat jednu, ktora bude visiet ako obraz v obyvacke. Nafotili sme ale tolko peknych fotiek, ze sa nevieme rozhodnut. Hmm... ktoru fotku vybrat?

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

Konfirmacia

2010-05-14T11:09:00.005+02:00

Pred dvoma tyzdnami sme boli na konfirmacii jedneho z Reneho krsnatok v Jondale. Konfimacia je, myslim, nieco ako birmovka. V Norsku je bezne, ze vsetci co maju 15 rokov sa davaju konfirmovat. Veriaci maju konfirmaciu v kostoloch, ale su aj takzvana obcianske konfirmacie. Konfimacia znamena prechod dietata do dospelosti a tento sa nalezite oslavuje.

Tu su konfirmanti v slavnostych krojoch a farar zhromazdeni pred kostolom.

Reneho krsna Lena.

Po ceremonii sa to pred kostolom hemzilo ludmi v slavnostnom obleceni.

Rene a Iselin v dave.
Keby sa tu a tam neobjavili ludia v modernych slavnostnych satach, asi by ste mali pocit, ze ste sa ocitli niekde v minulosti. Vzhlad norskych krojov zavisi od kraja a oblasti, z ktorej ich vlastnik pochadza.

Ja a Iselin pred kostolom.

Toto foto neznamych ludi vystihuje kontrast medzi tradiciou a modernou dobou.

Po konfirmacii v kostole, nasledoval slavnostny obed. Po stranach konfirmantky sedia jej rodicia.

Konfirmantka Lena s dvomi z krstnych rodicov (bezne ma kazdy pri krste 2-6 krstnych rodicov).

Velkonocne sviatky

2010-04-03T19:48:00.015+02:00

V Norsku maju velkonocne sviatky uplne inu atmosferu nez na Slovensku. Ludia maju volno od stvrtka, ale vacsina si berie dovolenku uz od pondelka (tyzden pred velkonocnym pondelkom). Bergen je odrazu ludoprazdny, vacsina ludi ide hufne na chaty do hor. K velkonocnym sviatkom tu pre vacsinu neodmyslitelne patri lyzovacka, k tomu horuce kakao, jedenie pomarancov a cokolady Kvikk lunsj (nieco ako Kit Kat na Slovensku). A k tomu citanie detektivok. Prave detektivky su dolezitou sucastou tychto sviatkov a televizne stanice sa predbiehaju vo vysielani anglickych filmov a miniserialov s kriminalnou zapletkou.

Na Bielu sobotu (teda dnes) je tradiciou, ze deti dostavaju papierove vajcia plnene sladkostami. U nas dostavame vajce vsetci traja a mame este tradiciu, ze si kazdy to svoje vajce musi hladat po dome sam. Bud na to dostane mapu, alebo ideme systemom "zima, zima-teplo, teplo".

Tento rok nasla Iselin dve vajcia plnene sladkostami a inymi drobnostami.

Nas Nuffi pri mojom velkom vajicku, ktore som tiez musela podstivo pohladat. Vajce bolo obrovske.

Ked som pri roznych prilezitostiach rozpravala norskym znamym o slovenskych velkonocnych tradiciach, vacsina sa tak trochu zhrozila. Hovorila som im o tom, ako chlapci (muzi) dostanu za polievanie a vysibanie dievcat a zien odmenu- peniaze a sladkosti. Vsetci (muzi aj zeny) reagovali rovnako otazkami- "A co dievcata, tie nedostanu nic? Ziadne peniaze a sladkosti?" V Norsku sa rovnopravnost muzov a zien berie velmi vazne, a preto odmenovanie iba jedneho pohlavia povazuju za diskriminaciu dievcat a zien. Zeby nieco na zamyslenie?

Praha

2010-03-18T19:43:00.010+01:00

Zaciatkom marca sme si odskocili oslavit moj zvysujuci sa vek do Prahy. Okrem jedenia velkeho mnozstva halusiek a inych mne znamych pokrmov, sme sa venovali aj inym, pre turistov vlastnym aktivitam. Okrem ineho sme navstivili Prazsky hrad,...

I begynnelsen av mars var vi på tur i Praha for å feire min bursdag. Blant annet har vi besøkt Praha borgen,...

poprechadzali sme sa po Karlovom moste,...

spasert på Karlsbruen,...

...pozreli Orloj,...

...sett på den astronomiske klokken Orloj,...

...vozili sa vsade metrom,...

...kjørt hele tiden med undergrunnsbane og...

...navstivili znamy pivovar U Fleku,....

...besøkt ølbryggeriet U Fleku.

...kde mi (ani toto) pivo vobec nechutilo.

Men jeg likte ikke ølet der heller.

Zima, zima a kopec snehu

2010-01-08T12:20:00.005+01:00

Este v polovici decembra sa tu dost ochladilo a napadlo vela snehu. Odvtedy su tu velke mrazy v priemere okolo minus 8 st.C. Dokazom je aj jazero pred nasim domom, ktore uplne zamrzlo a je teraz pokryte vrstvou snehu.
Aj ked si asi vacsina ludi spaja Norsko so zimou, tak tomu tak uplne nie je. Do oblasti Bergenu prudi teply golfsky prud, a preto tu byvaju zimy ovela miernejsie nez vo zvysku Norska (alebo nez na Slovensku). V zime sa tu teploty pohybuju okolo nuly, ale vacsinou mierne nad nulou.

Dnes rano som na teplomere zaregistrovala minus 15,6 st. a som velmi rada, ze dnes nemusim ist von. Taketo dlhotrvajuce nizke teploty su na Bergen velmi nezvycajne, naposledy tu boli taketo zimy pred 40-50 rokmi. Ale v porovnani s teplotami v inych oblastiach Norska su tu u nas este Bahamy- inde sa teploty pohybuju medzi minus 20-42 st.C.

Tu vidiet-nevidiet moje zasnezene auticko, ktore som zatial este nemala chut (ani motivaciu) ist odhrabat. Este si tam asi nejaky tyzden postoji a ja radsej vyuzivem sluzby hromadnej dopravy. Takto aspon nemam problem parkovat:-)

Vyhlad z balkona.

Nakup elektrickych ohrievacov drasticky stupol a spotreba elektriny sa dostava do rekordnych vysok, az takych, ze firmy dodavajuce elektrinu, ziadaju ludi, aby radsej kurili drevom. V novinach sa docitate ako sa spravne obliect do takejto zimy, a ze sa odporuca nesprchovat tak casto, lebo ta vrstva "spiny", ktora sa na tele vytvori, dobre izoluje. No, hadam tato velka zima coskoro skonci, aby sme tu nemuseli vsetci smrdiet...:-)

Vianoce 2009

2009-12-28T20:38:00.004+01:00

Vianoce sme stravili v Jondale. Cestovali sme tam na Stedry den. Vonku bola biela vianocna atmosfera. V Bergene a okoli som este nezazila biele vianoce, vacsinou je tu prilis teplo na to, aby sa sneh udrzal.
Tu cakame na trajekt do Jondalu.

Zasnezena krajina v kombinacii s morom bola nadherna. Na fotke to vypada, akoby bol takmer vecer, ale v skutocnosti nie je este ani 1 hodina popoludni, stmieva sa tu o cosi skor nez na Slovensku.

Stedra vecera. Tradicne sa tu konzumuje jahnacie rebro, varene zemiaky, kasa z kvaky, akesi fasirky a vianocne mini-parky. Ale kazda rodina alebo kut Norska moze mat rozne zvyky.

Na stole sa objavilo este kopec ineho jedla, jednym z nich boli aj varene homare.

Pozovanie pri stromceku.

Na Stedry den sa nas zisiel hojny pocet, a preto otvaranie darcekov trvalo asi 2 hodiny.

Iselin dostala super domcek pre babiky.

Tu sa ho snazi Rene a Iselin zmontovat dokopy.

6. desember - Mikulas

2009-12-07T21:48:00.004+01:00

Cez vikend sme tu mali Mikulasa. Iselin sa v sobotu nemohla dockat, aby mohla vycistit svoje cizmy a potom ich postavit do okna. V skole uz tyzden dopredu vsetkym porozpravala, ze cez vikend pride Mikulas. Iselin musela vysvetlovat, co to Mikulas je a aka je to tradicia. Tu ho totiz nikto nepozna a 6.december je pre tunajsie deti len obycajny den.

På søndag den 6.desember var det Mikulas dag. Denne dagen er veldig viktig for barn i Slovakia. Allerede den 5.desember begynner forberedelser til neste dag. Alle vasker grundig et par av sine vintersko og deretter setter de de i vinduskarmer. Så ventes det til neste dag.

Aj ked sme planovali pozriet sa do nasich ciziem az v nedelu rano, Iselin sa zobudila uz o jednej v noci a musela preskumat, ci su cizmy plne.

Om natten kommer Mikulas i sine biskop klær og fyller opp skoene. Når man våkner, finner man tradisjonelt snop og mandariner i skoene sine. Men det er bare hvis man har vært snill hele året. Hvis man ikke har oppført seg fint, kan man finne kull eller ved i skoene sine istedenfor.
Og Hvem er Mikulas? Her til lands blir han kalt Den hellige Nikolas som levde mellom årene 280-345. Rundt livet til denne biskopen fins det mange legender. Den som jeg leste om som barn, var at han gikk fra hus til hus og fylte sko til de fattige med mat.

Spokojna s obsahom cizmy, si Iselin isla opat lahnut. Dost jej aj odlahlo, ze ten neznamy carovny muz uz u nas bol a ona sa nemusi obavat, ze ho v noci niekde v byte stretne:-)

Hos oss gikk det heldigvis bra og vi fant ingen kull eller ved i skoene våre:-)

Pepperkakeby

2009-12-05T22:22:00.007+01:00

Dnes sme sa vybrali do centra mesta, aby sme si tam pozreli slavne mestecko postavene iba z medovnikov po norsky zvane Pepperkakeby. Otvorili ho uz v novembri, ale nejaky dobrak ho jednej noci uplne znicil a niekolko dni sa v Bergene nehovorilo o nicom inom. (Dokonca sa tato sprava objavila aj v spravach v zahranici:-)) A tak ludia v celom Norsku spojili sily a vyrobili a poslali nove vytvory do Bergenu, z ktorych potom vytvorili nove mestecko. Pepperkakeby sa tu otvara kazdy rok pred vianocami uz takmer 20 rokov a pritahuje nielen rodiny s detmi, ale aj turistov.

Rad cakajucich ludi na vstup do Pepperkakeby bol neuveritelne dlhy. A bolo to chladne cakanie.

Tento Dedo Mraz alebo Julenisse, ako ho volaju tu v Norsku, sprijemnoval cakanie cakajucim detom a pekne bolo, ze sa prihovoril kazdemu dietatu zvlast. A bolo ich tam naozaj dost!

Vo vnutri vladla naozaj vianocna zasnezena atmosfera.

Norske medovniky, nie su vlastne medovnikmi. Nie je v nich totiz med. Volaju sa pepperkaker- pepper je cierne korenie a kaker znamena kolace. Takze kolace s ciernym korenim. Aj ked trochu stipu, chutia vlastne podobne ako tie slovenske.

Mestecko malo domy, veze, restauracie, dokonca aj medovnikove lode. Nasla sa aj vierohodna imitacia budovy Ikea:-)

Na viacerych miestach sa medzi sladkymi budovami prehanali vlaky.

Krumkaker

2009-11-29T18:55:00.006+01:00

V piatok ma sefka v praci prekvapila skatulou oblatok, ktore mam strasne rada. Neboli to tradicne slovenske oblatky, ktore sa potieraju medom. Tieto sa volaju po norsky "krumkake", co v preklade znamena zaoblene kolace. Su typicke pre vianocne sviatky. Chutia inak nez tie slovenske, maju vyraznejsiu chut, su sladsie a ovela hrubsie.
Doma sme este v ten isty den zjedli zvysok oblatok od sefky. Potom dostal Rene napad, ze by sme si ich mohli urobit aj sami.

Tak sa Rene pustil do ich vyroby a ja som vsetko sledovala a dokumentovala.
Aj ked asi na Slovensku nevlastni vela ludi formu na pecenie oblatok, predsalen pridavam recept:

Krumkaker

2 vajcia
125 g krys.cukru
90 g hladkej muky
100 g zemiakoveho skrobu (Solamyl)
1 caj.lyzicka vanilkoveho cukru
1/4 caj.lyzicka korenia kardamom (nemusi byt)
125 g roztopeneho masla alebo margarinu
4 polievkove lyzice vody

Vyslahaj vajcia s cukrom do penista, pridaj muku, vanilkovy cukor, Solamyl a kardamom. Zmiesaj roztopene maslo s vodou a pridaj do cesta. Vsetko opatrne premiesaj a nechaj cesto pol hodiny odstat v chladnicke. A pozes piect na pomastenej forme na oblatky:-)

Od Reneho babky sme si pozicali formu na pecenie oblatok. A takto obtacal oblatku na drevenu formu, aby z nej bola lievikova trubicka.

Vysledok:-)

Niektore oblatky sme este zatepla polozili na obrateny pohar, aby sa vytvorili misticky. Tieto sa tradicne plnia slahackou a dzemom.

Nuffi

2009-11-23T13:05:00.004+01:00

Asi pred mesiacom sme si zaobstarali noveho clena rodiny. Nazvala som ho Nuffi (n ako nedela). Pre ostatnych clenov rodiny nie je lahke jeho meno vyslovovat, volaju ho skor Njüffi, ale to je v poriadku. Ako je teda zrejme, je to chlapec, ktory ma 7 mesiacov. Ma krasne hnede oci (aj ked na fotkach su vacsinou cervene). Stale sme v procese zoznamovania a otukavania.

For en måned siden har vi skaffet oss en ny familiemedlem. Han heter Nuffi (utales Njoffi) som kommer fra det slovakiske ordet nufak-snute. Han er ca syv måneder gammel og har vakre brune øyner. Vi er fortsatt i prosess i å bli bedre kjent.

Nuffi sa kazdy den ide prebehnut na 2 hodinky do kupelne. Na fotke ho krmim, aby si zvykol na sedenie na kolenach. A uz mu to ide:-) Mimochodom ho tiez trenujem a uz sa naucil na povel stat na zadnych:-))

Nuffi får mulighet til å "lufte" seg på badet hver dag. På bildet blir han matet av meg slik at han venner seg til å sitte på fange. Jeg klikketrener han også og han har blitt veldig flink til å stå på bakbeina, når han får beskjed.

Nas trpazlici kralik si dokaze oddychnut na tych najpodivuhodnejsich miestach.

Vår kanin kan finne de merkeligste plassene til å slappe av på.

Tu na povolenej prechadzke v obyvacke.

Her på tur i vår stue.

Ovce/ Sauer

2009-10-26T20:08:00.007+01:00

Pred par tyzdnami som sa dozvedela o serialy Ovce . Ked som ho ukazala rodinke, vsetci boli nadseni. Iselin pozera vsetky casti stale dokoliecka, stiahli sme si vsetci traja uvodnu znelku ako zvonenie do mobilov a sarmantne ovce mame aj ako setric obrazovky na nasom pocitaci:-)
Myslienka celeho projektu sa mi velmi paci, asi hlavne preto, ze temy casti v tomto serialy su v nasej rodine velmi aktualne.
Iselin mi pred par dnami porozpravala, ze poucila vychovavatelku v druzine, ze nemoze verit vsetkym informaciam, co najde na internete, ze by si ich mala preverit:-), tak ako to videla v druhej casti serialu s nazvom "Biele ovce". Pobavilo ma to a zaroven potesilo, ze takouto zabavnou formou naozaj prijala dolezitu informaciu a zapamatala si ju...

For noen uker siden har jeg oppdaget en slovakisk serie på internett rettet mot barn, ungdom og voksne. Denne tar for seg flere aktuelle temaer som risiko av mobiltelefon- og nyteknologimisbruk, pedofili (grooming), diskriminasjon og rasisme på internett. Det ble foreløpig slippet ut 4 deler, neste år skal det komme 8 til. Hele serien ble laget i samarbeid av blant annet UNICEF, barnepsykologer, slovakisk kulturdepartementet osv. Serien heter Ovce som betyr sauer.
Da jeg viste serien til Rene og Iselin, ble de begge begeistret. Iselin ser på serier om og om igjen, vi har disse sjarmerende sauer som sjermsparer på vår pc og alle tre har fått kjennigsmelodien som ringetone på mobilen. Tanken bak hele prosjektet er veldig tiltalende for oss, spesielt fordi temaer i serien er aktuelle i en familie med en nesten ni år gammel jente.

Serien er laget i flere versjoner- på slovakisk, ungarsk (den største minoriteten i Slovakia), sigøynerspråk (nest største minoritet), tegnspråk og engelsk tekst.

1. del av serien med engelsk tekst kan du se her:

2.del:

3.del:

4.del:

Majka z Gurunu a Frida / Majka og Frida

2009-10-18T12:45:00.007+02:00

V ramci priblizenia Norska Slovakom a Slovenska Norom mam chut spomenut ake slovenske a norske filmy a serialy su v tychto krajinach zname.

Majka

Neverili by ste, ale ceskoslovenska (teda ta socialisticka) filmova tvorba, je Norom znama. Znamy je napr. serial "Spadla z oblakov". Vzdy som si myslela, ze tento serial je cisto slovensky , ale po malom prieskume na internete som zistila, ze je vlastne cesko-slovensky projekt (cesky reziser, cesky scenarista...). Ale kedze bol natacany na Slovensku a hraju v nom vacsinou Slovaci, tak ho ja osobne povazujem za viac slovensky.
Hlavne Nori starsi nez 25 rokov si spominaju ako napato sledovali tento serial, ked boli mali. Viaceri muzi sa mi priznali, ze v detstve boli do Majky zalubeni:-) a pytaju sa, ako to s hlavnou predstavitelkou Majky Zuzanou Pravnanskou teraz je, ci je na Slovensku uspesna a hlavne, ci vyrastla do krasy:-)

For å introdusere nærmere Slovakia for Norge og Norge for Slovakia skal jeg skrive her om slovakiske og norske filmer og serier som er kjent i disse landene. Det er flere tjekkoslovakiske serier som er kjent i Norge. Disse ble laget før Tjekkia og Slovakia ble splittet i 1993, derfor omtaler jeg de her som tjekkoslovakiske. En av disse seriene er "Majka jenta frå verdsrommet". Og selv om serien var en tjekkoslovakisk prosjekt, ser jeg personlig på den som mer slovakisk, fordi den ble spilt inn i Slovakia og de fleste skuespillere er slovakiske. Filmen ble laget i årene mellom 1978-1980 og det ble spilt inn 13 episoder. Den var oversatt i flere språk, alt fra spansk, tysk, engelsk til og med vietnamesisk. De fleste over 25 kan huske denne jenten som kunne gå på vannet, løfte tunge ting eller fly. Flere norske gutter har innrømmet at de var forelsket i Majka:-)
Man kan se hele serien på slovakisk på YouTube. Bildekvaliteten av video er ikke høy, ser ut som om det er VHS opptak fra tv. Her kan du se første del av den første episoden:

Frida

Ak ide o norsku tvorbu znamu na Slovensku, tak si spominam jedine na filmy (alebo to bolo urobene ako serial?) o dievcati, ktore sa volalo Frida. Neviem najst nejake info o tychto filmoch na slovenskych strankach, takze som si nie celkom ista, ako sa volali na Slovensku. V norstine sa prvy film vola "Frida" (1990) a druhy "Frida - med hjertet i hånden" (1991) co v preklade znamena Frida- so srdcom v ruke. Myslim dokonca, ze tieto filmy vyhrali nejaky filmovy festival a preto sa dostali aj na slovenske obrazovky.
Mozno si pamatate dievca s tmavymi vlasmi , co stale zuvalo zuvacku a hadalo sa so svojou starsou sestrou Kaisou, diskutovalo vsetko so svojim kamaratom a susedom Kristianom a prezivalo prve zamilovanie.
Ja osobne som filmy o Fride zboznovala, a ked som tu jeden z nich pred par rokmi videla v telke, zaspominala som si na obdobie, ked som prilepena k obrazovke sledovala Fridine kvary s laskou a so zivotom, ktore mi vtedy pripadali velmi podobne mojim.

Hva gjelder norske filmer kjent i Slovakia, så husker jeg best filmene om jente ved navnet Frida. Den første het "Frida" (1990) og den andre "Frida- med hjertet i hånden". Hvis jeg husker riktig, så ble disse filmene kjent i hjemmelandet mitt takket en eller annen filmfestival.
Frida var da på min alder, hun tygget tyggis hele tiden, kranglet mye med sin storesøster og hadde problemer med kjærlighet. Jeg virkelig identifiserte meg med denne jenten, jeg ønsket meg klær som henne og prøvde å lage lik frisyre som hennes:-)

Kratka ukazka z filmu "Frida- med hjertet i hånden" v norstine:

Viete o nejakych inych norskych filmoch znamych na Slovensku (v Cechach)?
Rada by som tu pisala o tom, co ludi, ktori navstivia moj blog zaujima. Tak teda ak mate namety na temy, ktore sa tykaju Norska a zivota tu, napiste svoje navrhy a otazky do komentarov pod tymto prispevkom.

Hvilke tjekkoslovakiske filmer og serier kjenner du til? Skriv i kommetarer under denne artikelen.

Zajacik/ Kanin-bamse

2009-10-06T21:14:00.004+02:00

Chytila ma chut tvorit a tak som sa rozhodla usit hracku pre male dievcatko.

Jeg følte meg kreativ og bestemte meg for å lage en kanin-bamse til en liten jente.

Cely proces vyroby bol zabavny a s vysledkom som naozaj spokojna.

Det var gøy å lage den og jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Jesenna prechadzka/ Høsttur

2009-09-18T21:13:00.007+02:00

Minuly vikend sme opat stravili v Jondale. Boli sme sa prejst okolo rieky Jondals elven.

Sist helg var vi i Jondal. En av dagene gikk vi tur langs Jondals elven.

Po ceste sme nasli divu hrusku a jablone.

På veien fant vi ville pære- og epletrær.

A ani jeden z nas neodolal...

Og ingen av oss kunne motstå...

Hrusky boli naozaj vyborne, jablka trochu kysle...:-)

Pærene smakte veldig godt , eplene var litt sure...:-)

Trava je tu ,kvoli castym dazdom, stale krasne zelena, aj ked sem uz jesen davno dorazila. Slnko v tento den krasne svietilo a bolo vlastne prijemne teplo.

Det var sol og ganske varm dag.

Most cez rieku.

Broen over elven.

Pohlad z mosta na krasny vodopad.

Utsikt fra broen til fossen.

Pohlad z mosta na druhu stranu.

Utsikt fra broen på andre siden.

Na druhej strane rieky. Pre mna bol tento den zaciatok choroby, preto ten zniceny vyraz v tvari.

Andre siden av elven. Jeg var ikke helt i form denne dagen og man kan, tror jeg, se det på ansiktet mitt.

Len nedavno urobili cesticky okolo rieky, vsade su lavicky, kde si clovek moze oddychnut a zapocuvat sa do sumenia vodopadu.

Det er ikke lenge siden det ble laget tursti med flere benker langs elven. Man kan slappe godt av her og høre på beroligende fosselyd.

V rieke su morske pstruhy a lososy, ktore plavaju z mora proti prudu k vodopadu, kde sa potom rozmnozuju.

I elven fins det ørret og laks som svømmer mot strømmen for å formere seg.

V centre dediny sa rieka vlieva do mora.

I Jondals sentrum renner elven ut i havet.

Automobilovy veltrh / Bilmesse

2009-08-29T19:57:00.012+02:00

Minuly vikend sme boli na automobilovom veltrhu tu v Bergene. Aj ked sa velmi nezaujimam o auta, zopar ma ich tam zaujalo.

Sist helg var vi på Bilmesse i Arenum. Selv om jeg egentlig ikke bryr meg om biler, noen få har likevel fanget min oppmerksomhet.

Na veltrhu bol aj znamy norsky jazdec Rally Henning Solberg. Mne bolo ale trapne si ho fotit, tak som si aspon odfotografovalo jeho auto:-)

På messen har vi sett også Henning Solberg. Her er bilen hans.

Niektore auta robili aj sou a predvadzali rozne triky. A cmudilo a smrdelo to poriadne...:o)

Noen biler har laget litt show og vist noen triks. Og det har luktet....:o)

Najviac zo vsetkeho ma zaujalo toto auto. Je vyrobene podla norskeho animovaneho filmu "Flåklypa Grand Prix" z roku 1975. Je skutocne pojazdne a ma aj SPZ-ku.

Det mest spennende for meg var Il Tempo Gigante. Virkelig imponerende bil fra en gøy animasjonsfilm.

Tento krasavec sa vola Il Tempo Gigante (rovnako ako vo filme). Zial nenajdedete ho na cestach casto, vacsinou je sucastou najakej promenady, alebo sa predvadza na roznych podujatiach. Ale najcastejsie je vystavene v zabavnom parku Hunderfossen v Lillehammeri.

Flåklypa Grand Prix-filmen er dessverre ukjent for slovakere og tjekkere, men jeg er sikker på at den ville blitt godt likt av de, hvis den skulle komme på deres tv.

Hudobny videoklip s ukazkou z filmu Flåklypa Grand Prix :
Musikkvideo med deler av filmen:

Je to na vlas rovnaka zvacsenina auta z filmu, nechyba mu ani jeden detail.

Bilen er imponerende forstørrelse av filmbilen med flotte detaljer.

Tu su zasoby krvi, keby sa nahodou stala nehoda a niekto by ju potreboval. V zasobe je aj krv modra, keby sa auto zrazilo s nejakym slachticom:-)

Uunvarende blodbank også for de med blått blod.

Zadna cast auta. Impozantne vyfuky.

Baksinden av bilen minner om tidsmaskin.

Film "Flåklypa Grand Prix" je naozaj zabavny a myslim, ze by zaujal aj Slovakov. V anglictine sa vola "Pinchciffe Grand Prix" a cast z neho sa da pozriet tu.

Voss ludove muzeum Mølstertunet / Voss folkemuseum Mølstertunet

2009-08-23T00:20:00.014+02:00

Este niekedy v juli sme si zasli na vylet do mestecka Voss vzdialenom asi 2,5 hodiny autom od Bergenu. Okrem ineho sme tam navstivili ludove muzeum Mølstertunet.

Podstatou tohto muzea je zoskupenie 16tich domov, akesi hospodarstvo, kde byvalo asi 30 ludi, 2 rodiny so sluzobnictvom. Sucastou boli aj stajne, mastale, chlievy a stodola… Miesto a domy su povodne, vsetko ostalo tak, ako to v minulosti bolo pouzivane. Najstarsi z domov bol postaveny v 16.storoci a najnovsi okolo roku 1880.

Zaujimavostou takychto hospodarstiev je, ze ludia, ktori sa sem pristahovali casto zmenili svoje priezvisko na nazov tohto miesta. V Norsku je vlastne velmi obvykle, ze priezviska ludi sa zhoduju s nazvami miest, dedin, alebo casti mesta odkial pochadzaju oni sami alebo ich predkovia.

En dag i juli var vi en tur til Voss og blant annet besøkte vi Voss folkemuseum her. Grunnlaget for museum er en gammel gård med 16 hus. Her bodde det 30 mennesker- to familier med tjenestefolk. Det eldste av husene er fra 1500-tallet og det nyeste ble bygget på 1880-tallet.

Postel vedla kolisky, je urcena pre dospelych, aj ked je v porovnani so sucasnym standardom velmi kratka. Povodne som si myslela, ze ludia v tom obdobi boli vzrastom mensi, ale nie je to tak. Dozvedela som sa, ze ludia v minulosti spavali posediacky akosi schuleni. A robili tak z povercivosti, lebo zivym sa nepatrilo lezat vystreti, to bolo iba pre mrtvych.

Sengen bakerst er ment for voksne, selv om i forholdt til nåtidens standard er den veldig kort. Først trodde jeg at mennesker i fortiden var av kortere vekst, men det er ikke grunnen til de korte sengene. Jeg har fått vite at det var vanlig å sove i en sittestilling i gamle dager, fordi folk trodde at det er bare for de døde å ligge rett ut.

Tato, taktiez kratka postel ma zaujala tym, ze sa da roztahovat do sirky.

Denne sengen som er også kort, har fanget min oppmerksomhet, fordi man kan gjøre den breiere.

Jedna z troch miestnosti s ohniskom v tzv.dome ohna (ildhus), kde sa pripravovalo jedlo na otvorenom ohni...

Ildhus hvor man laget mat.

...a tycou sa otvoril otvor na streche, aby z tadialto mohol unikat dym.

Åpning for røyk og lufting.

Tento velky dom stoji na kamennych nozkach. A ked sme sa boli pozriet do vnutra, mierne sa kyval a dost vrzgal.

Mnoho starych domov po celom Norsku stoji na takychto kamennych nohach, vraj kvoli tomu, aby sa mysi a podobni skodcovia nedostali do domu.

Jeg har alltid undredt meg, hvorfor noen av gamle hus i Norge står bare på stein. Jeg har fortsatt ikke funnet ut av det...

Izba domu, kde byvali majitelia hospodarstva, ked zostarli. V minulosti bolo bezne, ze aj ked hospodarsky dvor zdedila nova generacia, alebo sa predal novym majitelom, tak povodni majitelia

mali

zvysok zivota zaisteni a bolo o nich do smrti postarane.

I dette huset bodde gårdseiere i sine eldre dager etter at de overga gården til ny generasjon eller solgte den til nye eiere. Uansett ble de forsørget livet ut.

Obrast na streche fungoval ako dobra izolacia.
Posledni ludia sa z tadialto odstahovali v roku 1927.

De siste folkene flyttet herfra i 1927.

Dazd a Bergen

2009-08-17T14:25:00.005+02:00

Bergen je mesto dazda. V priemere tu prsi 213 dni v roku a priemerny uhrn zrazok je asi 2250 mm rocne. V roku 2007 tu prsalo suvisle 84 dni, co bol naozaj rekord a pre mna nie velmi prijemne obdobie. Nie nadarmo ma toto mesto druzbu s americkym Seattlom, o ktorom je zname, ze je to taktiez uprsane mesto.

Uz niekolko dni tu prsi a pocasie je naozaj bergenske.

Zo Slovenska som zvyknuta, ze ked prsi, tak su vsetci doma a cakaju kym to prejde. Tu by ste sa nacakali:-) Vsetky deti maju povinne v skolkach a skolach nepremokave oblecenie, ktore si oblecu na bezne nohavice a pulovre a hor sa von! Ved aj v dazdi sa da hrat a santit. Dokonca tu existuju tzv. skolky na volnom vzduchu (friluftsbarnahage), kde su deti cely den vonku za kazdeho pocasia.

Hovori sa, ze v Bergene nie je zle pocasie, iba zle oblecenie. Aj ked nepremokave oblecenie nevyzera na cloveku vzdy lichotivo, tak je velmi prakticke a da sa v nom chodit na prechadzky, tury, da sa v nom bicyklovat, alebo proste iba prejst z bodu A do bodu B. Ak mate takuto vystroj, tak ani nepotrebujete otravny dazdnik, ktory je aj tak strasne lahke zabudnut v autobuse. Okrem toho, ak prsi tak naozaj po bergensky, tak vam iba dazdnik ani nepomoze, lebo vam neuchrani nohy a je iste, ze za par minut ste premoceni do nitky.

A k nepremokavemu obleceniu patri aj nepremokava obuv. Gumene cizmy su nutnostou. Z tejto nutnosti sa stal modny hit a v obchodoch najdete gumene cizmy v roznych farbach, vzoroch, prevedeniach a cenovych skupinach. Ved ani take "gumaky" nemusia vyzerat nudne.

Lofthus

2009-08-16T12:20:00.016+02:00

Pred tyzdnom sme ja a Rene mali vyrocie svadby. Je to uz 6 rokov, a preto sme sa rozhodli ist tento den oslavit vikendom v hotely Ullensvang v dedinke Loftus. Ten je vzdialeny asi 2 hodiny autom od Bergenu vratane casu stravenom na trajekte.

For en uke siden hadde jeg og Rene vår sjette bryllupsdag. Vi har feiret denne dagen med å reise til Loftus for en helg. Her bodde vi på Hotell Ullensvang.

Zial presne na nase vyrocie prsalo, ale nas to neodradilo od prechadzky po dedine.

Selv om det ikke var fint vær på dagen vår, har vi gått litt tur rundt i bygden.

Dedina Lofthus je znama hlavne mnozstvom ovocnych sadov. Vsade su same ceresne, jablone a slivky. Kazdy rok sa tu organizuje "Morellfestival" (Festival ceresni), kde sa aj zaroven kona majstrovstvo Norska vo vypluvani ceresnovej kostky.

Lofthus er kjent for sine frukthager. Hvert år organiseres det Morellfestival, under denne arrangeres det NM i morellsteinspytting.

Vyhlad z hotelovej izby. Mali sme v plane sa ist aj clnkovat, ale kvoli uprsanemu pocasiu sme museli tento plan zavrhnut. Namiesto toho sme si zaplavali v hotelovom bazene a potom sa chvilku varili v saune:-)

Utsikt fra hotelrommet. Vi hadde veldig lyst til å ta en tur med robåt, men pga været benyttet vi heller hotellets svømmehall og sauna:-)

Hotel Ullensvang je naozaj pekny hotel, z jednej strany bol vyhlad na ovocne sady a z druhej na fjord a hory. Zaujimavostou bolo, ze vacsina personalu hotela boli Poliaci a s hostami sa dorozumievali iba anglicky.

Hotell Ullensvang er virkelig fint hotell med flott utsikt mot eplehage på den ene siden og fjord på andre siden. På hotellet har det meste av personellet vært polakker som snakket med gjester på engelsk.

Na druhy den bolo konecne jasne a teple pocasie, ale to sme sa uz chystali domov.

Neste dag ble det endelig fint vær, men da skulle vi dessverre hjemover igjen.

Tu som sa snazila cez presklenne dvere odfotit chatu norskeho hudobneho komponistu Edvarda Griega, ktory si velmi oblubil Lofhus pre jeho prirodne krasy a v tejto chatke aj komponoval.

Her har jeg prøvd å ta bilde av komponisthytten til Edvard Grieg, hvor han pleide å komponere. Han var mye av tiden sin på Lofthus.

Ja sa blizsie zoznamujem s drevenou sochou uz spominaneho skladatela Edvarda Griega.-)

Her blir jeg nærmere kjent med trestatuen av selve Edvard Grieg:-)

Zubna vila/ Tannfe

2009-08-09T20:46:00.005+02:00

Pred par dnami vypadol Iselin mliecny zub. Ma 8 a pol roka a je to estelen jej treti v poradi.

Iselin har mistet en tann for noen dager siden. I en alder av 8 og halv var det hennes tredje tann, men hennes første hos meg og Rene.

Vecer sa Iselin pripravila na prichod zubnej vily.

I Slovakia er det ikke noe tradisjon med tannfe. Derfor var jeg spesielt spent på hvordan hele dette tannfebesøket kommer til å bli:-)

Norske deti totiz veria, ze ked im vypadne mliecny zub a daju ho na noc do pohara s vodou,....

En liten tann i et glass.

...tak v noci ked spia, pride zubna vila a hodi do pohara mince. Je to pekna tradicia, ktorou sa oslavuju zmeny, ktorymi dieta prechadza. Ved pre vsetky deti je vypadavanie mliecnych zubov zmena a velka udalost v ich doterajsom zivote.

For alle barn betyr det å miste melketenner en stor forandring og jeg syns at det er en flott tradisjon og fin måte å få fram glede av denne endringen i deres liv.

Juraj Janosik- slovakisk nasjonalhelt

2009-08-04T12:23:00.015+02:00

Premiera noveho filmu o Jurajovi Janosikovi ma inspirovala k tomu, aby som oboznamila mojich norskych citatelov o nasom narodnom hrdinovi. Preto bude nasledujuci prispevok iba po norsky.

I Slovakia blir det snart premiere på ny film om nasjonalhelten vår Juraj Janosik. Det inspirerer meg til å skrive litt om denne legendariske slovakiske personligheten. Han er vår egen versjon av Robin Hood, men i motsetning til Robin Hood, er eksistens av Juraj bevist og godt dokumentert.

Bildet fra filmen Janosik (1935). (Kilde:janosik.terchova-info.sk )

Juraj Janosik (les Jorrajj Janåsjik) levde i årene mellom 1688-1713. Han ble født i en rikere bondefamilie i landsbyen Terchova. På denne tiden var Slovakia en del av Ungarn-Østerrike og slovakisk nasjon opplevde mye undertrykkelse og systematisk denasjonalisering. Som ung mann ble han en del av motstandbevegelse mot Habsburg familie som var ved makt på den tiden. Han ble fengslet og under trusler ble han en keisersoldat. Under fengseloppholdet ble han kjent med lederen av en røverbande Tomas Uhorcik.

Janosik (bak) og Uhorcik. Fra filmen"Janosik.Pravdiva historia (2009). (Kilde:janosik.terchova-info.sk)

Janosik sin far har kjøpt sin sønn ut av militaærtjenneste og i året 1711 ble Janosik selv lederen av røverbanden. Legenden sier at han var en rettferdig røver som stjal fra de rike og gav til de fattige. Han var godt likt og støttet av hverdagsmennesker. Han har blitt en symbol på kamp mot den ungarnske overmakten og undertrykkelse av Slovakere.

Janosik og hans røverbande. Bildet fra filmen Janosik (1935). (Kilde: janosik.terchova-info.sk)

Hans røverkarriere varte ikke lenge. I året 1713 ble han fanget og etter en rettsak hengt på en krok etter ribbeina på venstre side.

Det sies at gjerningene hans har blitt idealisert av den undertrykte befolkningen. Om det er sant eller ei, likevel ser hele slovakiske nasjonen på Juraj Janosik som på vår helt.

Det fins flere filmatiseringer av livet til Juraj Janosik. Den første ble laget i 1921 som stumfilm. Man kan se hele filmen her.

Neste versjonen fra året 1935 var en svat-hvit lydfilm og jeg personlig liker denne best.

Noen tiår senere ble det laget mer moderne film om Janosik (1962/63). Jeg syns at også denne utførelsen er god, men kan ikke godta Janosik uten karakteristiske fletter i denne versjonen. :)

Også er det altså den nye filmen "Janosik. Pravdiva historia." (Janosik. Den sanne historie.) Se på trailer her.

"Janosik. Pravdiva historia." (2009) - Fra filmen "Janosik. Den sanne historie". (Kilde: janosik.terchova-info.sk)

Folgefonna

2009-07-31T21:23:00.009+02:00

Nad dedinkou Jondal, kde byvaju Reneho rodicia, sa tyci vysoke pohorie zvane Folgefonna. Na jeho vrochole je ladovec, ktory nikdy nezmizne. Je to treti najvacsi ladovec v Norsku a jeho rozloha je asi 214 km stvorcovych.
Od dediny je vzdialeny iba 20 minut autom. V praxi to znamena, ze ak mate chut sa v letnych horucavach rychlo schladit a trebars sa vyvalat (este v pavkach:-) v snehu, tak sa to da lahko zariadit.

Folgefonna er Norges tredje største isbre. Den har samlet areal på 214kvm. Det tar ca 20 minutter å kjøre til den fra Jondal sentrum. Det betyr i praksis at hvis man har lyst til å kjøle seg ned i sommervarmen og lage snøengler (gjerne) i bikini, går det faktisk an:-)

Na navstevu, na dva tyzdne, k nam prisla kamaratka Renatka zo Slovenska. Aj ked uz tento div sveta videla pred dvomi rokmi, tak sme sa vyviezli znova pozriet na tuto atrakciu. Dotknut sa ozajstneho snehu v juli je predsa vzdy zaujimavy zazitok:-)

Vi har fått besøk av min venninne Renata fra Slovakia. Selv om hun allerede så isbreen for to år siden, så har vi kjørt opp igjen for å se på denne atraksjonen. Å ta på ekte snø i juli er jo alltid en spennende opplevelse:-)

Na vrchole Folgefonny fuka studeny vietor a vobec to tu nie je na bikiny. V pozadi vidiet lyziarsky vlek, ktory je v prevadzke iba v neskorych jarnych a letnych mesiacoch. Nadsenci pre lyzovanie sem prichadzaju zo vsetkych kutov Norska, aby sa venovali svojmu sportu, ked uz sa sneh vsade inde roztopil.

På toppen av Folgefonna er det slettes ikke bikini-vær og ingen av oss har egentlig hatt lyst til å lage snøengler.

Vacsinu roka je pristup na vrchol pohoria nemozny. Napadnuty sneh zatarasi cestu a najskor neskoro na jar su taketo snehove pluhy schopne spristupnit cestu turistom.

Dve nove sukne/ To nye skjørt

2009-07-30T19:39:00.004+02:00

Posledne mesiace som sa nadchla pre sitie vlastnej garderoby. Tu su dva letne vytvory:-) (So mnou pozuje aj Iselin:))

I de siste månedene har jeg vært svært begeistret for å sy min egen garderobe. Her er to av mine sommerkreasjoner:-) (Iselin poserer sammen med meg på begge bilder.)

Tuto suknu som usila podla strihu v jednom casopise. Sukna nie je dokonala, nepodarila sa mi perfektne, ale mam z nej velku radost:-)

Dette skjørtet har jeg laget etter mønster fra et blad. Jeg fikk det ikke til perfekt, men jeg syns det er fint allikevel:-)

V poslednom obdobi som priam posadnuta modou 50-tych rokov. Tuto suknu v tvare kruhu som robila bez strihu. Zial som si aj preto jej dlzku nejak zle vyratala a je ovela kratsia nez bolo planovane. Ale mam v plane ju este predlzit tak, ze nadsijem biely kus latky. Este nad tym popremyslam...

I den siste tiden har jeg vært veldig opptatt av 50-talls mote og dette er resultatet. Skjørtet er en stor sirkel. Det er laget uten mønster og kanskje derfor har jeg tatt feil ved utregning av lengde. Det er alt for kort for meg og jeg ønsker å forlenge det.

Iselinine meniny /Iselin sin navnedag

2009-07-12T23:17:00.009+02:00

V Norsku sa meniny neoslavuju. Tuto tradiciu som do nasej rodiny priniesla ja. Rene oslavuje meniny podla slovenskeho kalendara. Aj ked je jeho oficialne meno Otto-Rene, nema meniny dvakrat do roka. Vyhralo to to meno, ktorym ho volam ja.
Pred par rokmi sa Iselin opytala, kedy ma ona meniny. Bolo leto, prazdniny a stali sme uprostred supermarketu. Tak som jej s usmevom odpovedala: "Ty mas meniny dnes!"
A tak sme nakupili vsetko, co potrebujeme na tortu a zvysok dna bol slavnostny a pre nu zaciatok novej tradicie. Neskor som zistila, ze norske mena su priradene k urcitym datumom, ale v obycajnom kalendari ich nenajdete. Iselinine meno som nasla niekedy v decembri. To nam ale vobec neprekaza, Iselinine meniny su 12.7., a tak to uz navzdy ostane:-)

Det er vanlig å feire navnedag i Slovakia. Det føles som en mindre bursdag- venner og familie kommer på besøk, man spiser god mat, får gaver og sevfølgelig navnedagskake. Den er lik som bursdagskake, men i stedenfor lys, får man skrevet ens navn på. Navnedagen er viktig i Slovakia, men mindre viktig enn burdsdag. Man får som oftest gaver av mindre verdi enn på en burdsdag. Tenk deg, hvor gøy det blir, når flere av samme navn møtes og slipper seg løs. (Jeg har dessverre aldri opplevd noe sånt på min egen navnedag. Mitt navn er ikke et av de vanligste og jeg kjenner førreløpig ingen annen ved navnet Lubomira).
Denne tradisjonen lever også i vår lille familie. Rene feirer sin navnedag etter slovakisk kalender (der finner man alle navn brukt i Slovakia). Selv om hans offisielt navn er Otto-Rene har han ikke navnedag to ganger i året. Jeg kaller han bare Rene og derfor er dette navnet som leder her:-)
For noen år siden spørte Iselin når det er hennes navnedag. Det var sommer, ferie og vi sto midt i en matbutikk. Og siden det ikke fins navn Iselin i slovakisk kalender, sa jeg med et stor smil: "I dag er det din navnedag!" Vi kjøpte alt til en kake og resten av dagen var høytidelig. Det var begynnelsen på en ny og hyggelig tradisjon:-)
Senere oppdaget jeg at det fins norsk navnedag for Iselin, men vi bryr oss ikke. 12.juli skal for alltid være Iselin sin navnedag!!!:-)

Iselin sa tesila uz dva mesiace dopredu, ratala dni a vcera vecer bola taka nadsena, ze nemohla zaspat:-)))

Iselin gledet seg flere uker før 12.7., i går kveld var hun så oppspilt at hun ikke fikk sove:-)))

Ja a Rene sme momentalne chori a ani jeden z nas nemal baterky na pecenie ozajstnej torty. Iselin si preto vybrala v obchode brownies v prasku a jahodove zele na ozdobu.

Jeg og Rene er litt syke og derfor har ingen av oss energie til å lage en kake fra bunnen av. Iselin har valgt brownies på 123 og rød gele til pynt.

Tu je Iselin plne ponorena do Wii hry, ktoru od nas dostala.

Iselin er fullkonsntrert på å spille det nye Wii-spillet sitt.

Bergen

2009-07-04T17:09:00.009+02:00

Uz niekolko tyzdnov je tu pekne a teple pocasie. Vo stvrtok sme sa preto rozhodli ist do centra mesta. Nechodime sem casto, ale ak je taketo pekne pocasie, vylet stoji za to. K tomu zmrzlina a pozorovanie turistov a den nema chybu:).

Bryggen je to najtypickejsie pre toto mesto. Najdete ho zobrazeny na vacsine pohladnic a jeho miniatury sa predavaju ako suvenir. Historia Bryggenu sa zacala uz v roku 1070. Bol to hlavny obchodny uzol Norska. Dnes su tu muzea, restauracie a obchody so suvenirmi.

Pohlad na Bryggen z lavej strany.

V centre mesta kotvi vzdy vela lodi, lodiciek a jacht.

Majitelia casto vystavuju seba a svoje drahe lode na obdiv.

Ja na namesti Torgalmenningen, kde najdete kopec obchodov . Lavicky v pozadi, su od jesene vyhrievane:)

Vikend v Jondale/ En helg i Jondal

2009-06-29T09:21:00.007+02:00

Tento vikend sme stravili v Jondale. Je to mala dedinka s 1022 obyvatelmi, asi 2 hodiny od Bergenu. Rene tu vyrastol, chodil do skoly a byvaju tu jeho rodicia.
Toto miesto volam koniec sveta:-), zivot tam je totiz pomaly a da sa tam dostat jedine pomocou trajektu. Tu sa auta a domy nikdy nezamkynaju, kriminalita tu vlastne ani neexistuje.

Sist helg tilbrakte vi i Jondal. På dette tettsted med 1022 bebyggere, har Rene vokst opp og her bor fortsatt hans foreldre.
Dette stedet kaller jeg verdens ende:-), fordi livet her er langsom og man kan komme seg hit bare med en ferge.

Cakanie na trajekt.

Venting på ferge.

V dialke vidiet prichadzajuci trajekt.

Rene caka vo svojom auticku, ktore strasne miluje.

Rene venter i sin bil. Han elsker denne bilen.

Nalodili sa posledne auta a vyrazame:-)

Alle biler er på plass, nå er vi klar for turen:-)

Odpichli sme sa od brehu a plavime sa smer Jondal. Plavba trva asi 20 minut.

Retning Jondal! Turen med fergen tar ca 20 minutter.

Konecne v cieli! Vecer sme pomohli Reneho otcovi dokoncit tento gauc (pochadza asi z 50-tych rokov), ktory opravil a nanovo potiahol na zakazku.

Endelig i målet! Om kvelden hjalp vi Rene sin far med å gjøre ferdig denne sofaen som han har fikset og trekt om. Sofaen kommer fra ca 50-tallet.

Na druhy den vecer sme sa boli poprechadzat v centre. Rene obdivuje zapad slnka.

Neste kveld har vi gått tur til Jondal sentrum. Rene beundrer solnedgang.

Ja a nikto iny...

Meg og ingen andre...

Tento den bol krasne lenivy. Bolo teplo okolo 28 stupnov, ludia sa cely den prehanali na clnoch, slnili, alebo travili na plazi (pre mna je more prilis studene).

Denne dagen var så deilig lat. Det var ca 28 varmegrader, de fleste har nytet solen, var på stranden eller kjørte båter.

Centrum dedinky a jej hlavna cesta.

Jondal sentrum og dens hovedvei.

Tento hotel je miesto, kde to zije (,ak to tu zije:) a kde sa stretavaju miestni mladi ludia.

Dette hotellet er stedet, hvor det lever (,hvis det da lever:).

Stale sucast centra. Je asi 10 hodin vecer a trajekt je odstaveny na nocny odpocinok.

Fortsatt Jondal sentrum. Det var ca kl.10 om kvelden og fergen ble lagt til nattesøvn.

Nausnice a naramok/ øredobber og armbånd

2009-06-23T11:54:00.012+02:00

Obcas ak mam kreativnu naladu, vyrabam si nausnice a naramky. Tu je zopar najnovsich exemplarov.

Av og til, hvis jeg er i kreativt humør, lager jeg mine egne øredobber og armbånd. Her er det noen av de nyeste kreasjoner.

Diely k vacsine bizuterie kupujem na internetovej aukcii. Najdem tak casto zaujimvejsie veci nez v obchodoch. A este k tomu je to ovela lacnejsie;-)

Deler til smykker kjøper jeg som oftest på QXL. På den måten finner jeg ofte mye mer spennende enn i hobbybutikker. Og i tillegg er det mye billigere;-)

Tieto milujem.

Disse elsker jeg.

Naramok a k nemu rovnake nausnice su moje oblubene:-)

Matchende armbåd og øredobber er mine favoritter:-)

Baretka pre Iselin/ Baskerlue for Iselin

2009-06-22T21:33:00.009+02:00

Este v zime som ustrikovala tuto baretku. Povodne mala byt pre mna, ale rychlo som zistila, ze je prilis mala. Nastastie sa pacila Iselin, tak som ju dokoncila pre nu.

Denne baskerluen strikket jeg ferdig sist vinter. Først var den ment for meg, men jeg har fort funnet ut at den er for liten. Heldigvis likte Iselin den godt og derfor har hun fått den av meg.

Tu pozuje Iselin po svojom:-)

Her poserer Iselin på sin egen måte:-)

Dve kresby/ To tegninger

2009-06-12T21:24:00.004+02:00

Tu su moje dve tzv.rychlovky ceruzkou.

Her er det to av mine tegninger.

Oddychujuci Rene.

Hvilende Rene.

Ruka.

Hånd.

Pasikova mania/ Stripete mani

2009-06-08T17:17:00.006+02:00

Vo februari, ked som bola doma s chripkou, som cele dni pozerala serial Battlestar Galactica a zaroven ustrikovala tieto paradne podkolienky. Su upletene z jemnej ovcej vlny na styroch (5) ihliciach. Su to moje prve podkolienky(ponozky), navod som zostavila z utrzkovitych informacii z internetu a par rad od jednej znamej. A podarilo sa! No, nevynimaju sa krasne na mojich vytrenovanych nohach???:)))))
(Fotili sme v detskej izbe, preto tie cukrove farby v pozadi:)

I februar , da jeg var hjemme med influense, så jeg hele tiden på tv og samtidig strikket disse flotte knestrømper. De er laget av baby-ull på 4(5) pinner. Oppskriften satt jeg sammen av noen korte info fra internett og par gode råd fra en kjente. Og jeg fikk det til! Ser ikke strømpene mine flott ut på mine veltrente ben???:)))))
(Bilder er tatt på et jenterom, derfor de sukkersøte farger i bakgrunnen:)

Vyhlad z balkona/ Utsikt fra vår balkong

2009-06-07T23:16:00.006+02:00

Z nasho balkona mame vyhlad na toto jazero. Prehanaju sa na nom kacicky,vecer tam skacu ryby a patri k nemu aj par volaviek. Casto pozorujem toto jazero, zivot okolo neho a je to vzdy velmi upokojujuce.

Denne usikten ser vi fra vår balkong. Andunger svømmer her hver dag, om kvelden kan man se fisk å hoppe og et par hegrer hører til de faste beboere . Det er beroligende å betrakte livet rund vannet.

O 8-mej vecer...

Kl.8 om kvelden...

O 11-tej vecer...

Kl.11 om kvelden...

O pol jednej v noci...
Aj ked slnko zapadne, nikdy sa tu v letnych mesiacoch uplne nezotmie.

Kl.halv ett om natten...

Kopce Smøråsfjellet / Smøråsfjellet

2009-06-06T21:59:00.017+02:00

Dnes sme boli na prechadzke na kopcoch zvanych Smøråsfjellet. Lepsie povedane okolo jazera na vrchu. Je to asi desat minut autom od nasho domu a je tam vzdy krasne.
Nori chodia casto na tury do hor (za kazdeho pocasia) a toto miesto je preto casto navstevovane. Dnes sme tu nestretli vela ludi, vacsina bola asi pri mori.

Cajky najdete vsade, aj pri tomto sladkovodnom jazere.

Toto jazero je plne ryb a zaujimave je, ze tu maju povolene chytat ryby iba deti do 16 rokov.

Tu sme sa nachvilu usadili a vychutnavali slniecko.

A neboli sme sami, cele hufy zubrienok si tu vyhrievalo svoje kosti.

Tento chrobacik (bol vlastne obrovsky) k nam hlucne doletel a takto zapozoval:)

Priroda je v Norsku od maja krasna a vsetko je nadherne zelene.

Iselin hlada dalsie zubrienky...

Prechadzka v mestecku Os/På tur i Os sentrum

2009-06-02T12:42:00.015+02:00

Po vylete na jazierku, sme sa stretli s Reneho krsniatkom, jeho rodicmi a starsim bratom a dali sme si zmrzlinu (okrem babatka:).

Etter padleturen møtte vi dåpsbarnet til Rene, hans foreldre og storebror, og alle spiste is (bortsett fra babyen:).

Potom sme sa poprechadzali po nabrezi.

Så har vi gått tur på kaien.

V pozadi tejto fotky vidiet zasnezene hory- kontrast k nasmu letnemu obleceniu a zmrzline.

I bakgrunnen kan man se snø på fjellet- flott kontrast til vårt sommerklær og isspising.

Pohlad na opacnu stranu nabrezia a ...

Utsikt til andre siden av kaien og ...

...opacna strana pobrezia.

...andre siden av kaien.

Lodky...

Båter...
...a clny.

Krasna idyla.

Flott idyll.

More vyzera lakavo, ale je zial studene.

Havet ser frystende ut, men er dessverre for kaldt.

Priam rozpravkovy kapitan svojej lode s bielou bradou a kapitanskou ciapkou. Klikni na obrazok pre zvacsenie a lepsieho pohladu na kapitana:)

Eventyrkaptain med hvit sjegg og kaptainhatt. Klikk for detaljert bilde.

Plavenie v kanoe/ Kanopadling

2009-06-02T11:26:00.010+02:00

Vcera tu bol cirkevny sviatok a preto volny den. Pocasie bolo krasne, tak sme s a s Renem rozhodli ist sa plavit na kanoe na jednom jazere blizko mestecka Os. Nabalili sme si so sebou jedlo a asi hodinu a pol sa prehanali po jazierku. Bol to super zazitok:)

I går- 2. pinsedag, har vi nytet fridagen og det flotte været med å padle kano. Med god mat i sekken, har vi padlet i en og halv time på det fine vannet i nærheten av Os. Det var en flott opplevelse:)

Rene pripravuje kanoe na vstup pre mna.

Rene gjør kanoe klar for min ankomst.

Bojim, bojim... Strach z prevrhnutia, ale vesta to isti...

Er litt redd for å kvelve.

Kratke video z plavenia, hucenie v pozadi su auta.

Kort video fra turen.

Po ceste sme videli tento domcek. Na streche ma pekny "anglicky " travnik. Na fotke to vyzera takmer umelo, ale v Norsku najdete mnoho takych domov, chat a chalup.

På turen så vi dette huset med flott grønt gress på taket. Det ser nesten unaturlig grønt ut.

Zato strechu tohoto domceka uz davno nikto nepokosil. Dzungla na streche splyva so stromami v pozadi.

Men taket til dette huset kunne trenge litt gressklipping...

Tu stretavame neznamych plaviacich sa kolegov.

Her møter vi ukjente kanokollegaer.

Krsteniny

2009-06-01T20:06:00.014+02:00

Vcera sme boli na krsteninach. Reneho kamaratovi sa narodil syn a Rene sa v tento den stal jeho krstnym otcom. Krst sa konal v evanielickom kostole s fararkou a pre mna to bol zaujimave vidiet zenu ako krsti a vedie omsu.
Aj k tejto prilezitosti si Nori tradicne obliekaju kroj (ak ho vlastnia).
Pred kostolom...

6 krstnych rodicov a jedno krsniatko. (Rene akosi stratil kontrolu nad oblekom:)

Stastni rodicia...

Toto su saty v ktorych Tima Nikolasa krstili. Maju 83 rokov. Povedali by ste to? V mnohych norskych rodinach maju tradiciu pouzivat saty na krst (ci je to dievca alebo chlapec), ktore sa dedia z generacie na generaciu. Potom sa na ne vysije meno krsteneho a rok krstu. Ak kliknete na obrazok, je vidiet, ze prvy, kto bol v satach krsteny, bol Torbjørn v roku 1926. Takto zachytavat historiu rodiny je naozaj pekna tradicia.

Ja, Iselin a TimNikolas...

Rene sa vzorne staral o svoje krsna, stale ho ponasal a uspaval ak bolo treba:)

Tim Nikolas takto sladko spal v Reneho naruci...:))

Rybak hysteria

2009-05-18T17:17:00.002+02:00

V sobotu vyhral 1. miesto v sutazi Eurovizia reprezentant Norska Alexander Rybak. Narodil sa sice v Bielorusku a obaja rodicia odtial pochadzaju, ale vsetci Nori si ho hrdo tlacia k hrudi.
V celom Norsku sa oslavuje a noviny su plne clankov o nom, aku ma skvelu buducnost a kolko toho v buducnosti zarobi. Na iTunes stahuju ludia z celej Europy jeho pesnicku v rekordnom pocte.
Jeho piesen je podla mna v pohode, ale nic ekstremne zaujimave. Pravdupovediac som uz z nej tak trochu chora, uz asi dva mesiace tu v tunajsich radiach nehraju nic ine. A to sa cirkus estelen naozaj zacal...:-)
Zaujimavejsie ako vyhra Norska v Eurovizii, je pre mna, "lincovania" norskej komentatorky priameho prenosu z Moskvy. Este nepreslo ani 48 hodin od zaciatku prenosu a norska statna televizia uz obdrzala 1700 staznosti na jej komentovanie, ludia na forach vsetkych internetovych novin o nej diskutuju a davaju jej najnizsiu znamku za jej vykon. Dokonca sa na Facebook vytvorilo okolo 40 skupin, ktore ju nenavidia.
Ja som vykon tejto komentatorky tiez sledovala (len asi hodinu a pol) a zarazilo ma, preco hovori o tom, ze ma prepotene ponozky v podprsenke, ked prave Norsko vyhlasovalo pocet bodov, ktore dava inym statom. O reprezentantovi (myslim)Grecka vyhlasila, ze je nahlavu a strasne sa smiala este v uvode pesnicky, ked este ani neotvoril usta. A kdesi som citala, ze vyhlasila (niekde na zaciatku prenosu), ze sa uz tesi domov, aby si to rozdala so svojim starym.
Vacsina norskeho naroda je pohorsena a pozornost v mediach sa venuje nielen Rybakovi, ale aj tejto pani komentatorke, povedala by som takmer rovnakym dielom.
Vedenie statnej televizie je pod tlakom tolkej kritiky a staznosti nutene prehodnotit jej komentatorske a moderatorske schopnoti.

Obraz s kvetmi / Bilde med blomster

2009-05-18T14:25:00.005+02:00

Tento obraz som namalovala asi pred rokom, na obrazku v lavo nebol este dokonceny.

Dette bilde malte jeg for cirka 1 år siden. På bildet til venstre var det ikke ferdig enda.

Dnes tento obraz visi v nasej spalni a krasne sa vynima na zelenej stene.

I dag henger bildet på soverommet vårt og er i fin kontrast med den grønne veggen.

17.maj Norsky narodny sviatok

2009-05-17T20:31:00.014+02:00

V tento den sa v Norsku slavi vyrocie zalozenie norskej ustavy. Ludia idu do ulic a bud idu v sprievodoch, alebo sa na ne pozeraju. (Pripomina to tak trochu prvomajove sprievody za socializmu.) Nori slavia tento den tym, ze sa vyobliekaju. Bud do oblekov alebo do tradicnych norskych krojov (volaju ich bunad).

Kazda skola organizuje vlastny sprievod a aktivity pre deti. Vseobecne sa hovori, ze tento den je hlavne pre deti, kedy mozu jest tolko hot-dogov a zmrzliny, kolko chcu.
My sme stravili tento den pri Iselininej skole. Sprievod sme zial prepasli, ale zato su tu fotky, ktore zachytavaju atmosferu po sprievode:-)

Hadzanie podkovou,....

...zatlkanie klincov,...

...hadzanie mokrou handrou do plechoviek...

...a hadzanie kruhov.

Bolo toho este ovela viac a dokonca aj spievanie, ale to sme zial tiez prepasli...

Otec a dcera - Rene a Iselin:-)

Iselin sa splhala a liezla kam sa dalo. Vacsinu casu sme ju ani nevideli, naozaj si tento den vychutnavala.

10 sekund pokoja...

Lampa na nocny stolik / Nattbordlampe

2009-05-06T19:37:00.010+02:00

Lampu na obrazku som kupila lacno. Stojan lampy je z dreva, ktore nebolo nicim natrete. V podstate velmi nudna tuctova lampa, mozno az podpriemerneho vzhladu. (Povodne tienitlo bolo z tenkeho plastu.)

Lampen på bildet er kjøp billig på Biltema. Nedre delen er av ubehandlet tre og original lampesjerm var av tynn plastik. Egentlig veldig kjedelig lampe...

Ale po vymene tienidla, ktore som tu za 10 Nok kupila v obchode Armady Spasy a trochu farby, uz nevyzera tak nudne. Stojan lampy som najprv natrela tmavoruzovou farbou. Po zaschnuti nateru som stetcom naniesla krakelovaci lak a nato opat biely nater (rovnaka farba aku som pouzila na nocnom stoliku). A mame tu novu lampu, ktora je nielen funkcna, ale aj lahodi oku a vytvara prijemny kontrast so zelenymi stenami nasej spalne!

Etter bytting av lampesjerm og litt maling ser den ikke mer så kjedelig ut. (Lampesjermen er kjøpt på Fretex for 10 kroner. ) Lampen er først malt på med mørkrosa maling, så ble det brukt krakeleringslakk og til slutt hvit maling. Så har vi fått ny lampe som er i fin kontrast med grønne vegger på soverommet.

Moje hojdacie kreslo / Min gyngestol

2009-05-05T21:30:00.008+02:00

Toto hojdacie kreslo som dostala pred rokom na vianoce od mojho draheho Reneho. Je to tak trochu "starozitnost", je asi zo 70-tych rokov. Je naozaj pekne, ale pred upravou nebolo velmi pohodlne v nom sediet.

Denne Gyngestolen fikk jeg av min kjære Rene forrige jul. Den er litt "gammel", kommer sikkert fra 70-tallet. Den var veldig fin, men var ikke så behagellig å gynge i før etter forvandlingen.

Kreslo dostalo nove saty a je teraz super prijemne sa v nom hojdat.

Gyngestolen har for ny klær og nå er den kjempe deilig å gynge i.

Premena nocneho stolika / Nattbordforvandling

2009-05-05T12:23:00.002+02:00

Tento nocny stolik som zmenila len pomocou fraby a vymeny rukovati. Teraz je krasne biely a posobi viac elegantne.

Dette natbordet ble forvandlet ved hjelp av litt maling og ved bytting av håndtak. Nå er det hvit og har mer elegans.